Møtet med den annen – etikkens ansikt!
Hvordan møter vi hverandre? Hverdagsetikk i praksis!
Jeg skrev et innlegg i bloggen min her forleden om snillhet og godhet, og jeg har fått masse respons på dette. Jeg tror jeg har truffet en liten nerve i en del menneskers følelsesregister, som igjen setter i gang ulike assosierende bilder i mitt indre landskap. Takk for gode tilbakemeldinger!
Vi ikler oss alle ulike roller, som vi benytter og beskytter oss bak i forhold til de situasjoner og funksjoner vi går inn og ut av. Parallelt blir vi også speilet av våre omgivelser, som også tildeler roller og kategorier på oss som mennesker. I dagligtale snakker vi om ”å putte folk i bås”.
Dersom vi trives med de ”merkelapper” vi har blitt til del, er dette ikke noe problem.
Et problem blir det først når dette ikke stemmer med vårt indre bilde, altså måten vi ser på oss selv. Da kan vår selvfølelse få seg en knekk, som det kan ta tid å reparere.
I tillegg er rollebegrepet også knyttet til begrepet forventninger. Forventninger er et positivt ladet ord, som innebærer at vi gleder oss til og venter på noe godt. Dette innebærer å møte hverandre i tillit, med respekt og med det alvor og den glede, som de forskjellige situasjoner krever.
Jeg kaller ofte slike møter for etiske møter. Det handler om etisk væremåte, og det handler om å anerkjenne folks verdi og sårbarhet. Det handler om å omsette etisk kapital til praktisk hverdagsetikk! Med andre ord modne reflekterte handlinger i praksis og ikke bare store ord. Det handler om å leve som man lærer - ikke mindre!Så lett og så vanskelig!
Som mennesker er vi sosiale vesener, og vi finner våre forskjellige arenaer for påfyll og refleksjon i forskjellige sammenhenger. Vi blir del av grupper og kulturer. Vi har våre underordnede og våre overordnede, men felles for oss alle er et ønske om å bli møtt med godhet og tillit.
Vi har i tillegg forventninger om at vår likesinnede skal forstå oss og møte oss på en god måte, både når vi er i en positiv flyt, men også om vi gjør en feil, eller viser svakhet. Det er menneskelig å feile, og det kan også gi verdifull lærdom. Samtidig er det av essensiell betydning at de som er våre medmennesker, mentorer eller overordnede, viser raushet og forståelse også i slike situasjoner. Krenkende holdninger og usagn, eller mistenkeliggjøring på intensjon og verdigrunnlag, kan føles sårt.
Et godt menneske i min nærhet, opplevde nettopp å bli såret eller ikke forstått, idet vedkommende hadde vært så uheldig at en viktig avtale ble glemt eller kom i bakgrunnen, fordi hodet var fullt av bekymringer over nyheter om en veldig syk slektning.
I slike situasjoner er det så viktig med en utstrakt hånd. En klapp på kinnet, på skulderen eller det lille spørsmålet: ”Er det noe vi kan gjøre for deg, eller vi tenker på deg!”.
Da oppleves det nettopp særdeles krenkende og sårende at de som burde forstå, i stedet tar på seg refserrollen.
Den danske teologen K.E. Løgstrup sier bl.a. at:
”Med vår blotte holdning til hinanden, er vi med på at give hinandens verden dens skikkelse. Hvilken vidde og farve den andens verden får for ham er jeg selv med på å bestemme med min holdning til ham!”
Filosofen Levinas snakker i tillegg om sårheten i den annens ansikt. Dette med å bli var at her sto noen overfor et menneske i et sterkt eksistensielt øyeblikk med et helhjertet fokus mot noe av det som er viktigst for oss, nemlig omsorg for en syk slektning.
Selvsagt kan vi tråkke over og gjøre feil. Men det å rekke ut en utstrakt hånd, kan også innebære det lille ordet unnskyld eller omforlatelse! Men ofte er det som det står i låten til Elton John:
”Sorry seems to be the hardest word”!
Det er noe å tenke på folkens!
Til slutt i dag vil jeg sende en liten hilsen til en som sendte meg en sms, som syntes jeg skrev litt vanskelig og akademisk. Jeg takker ydmykt for slike tilbakemeldinger. Vedkommende sa også at hun syntes jeg drøftet og tok opp viktige ting, så i stedet for at jeg skulle endre på språket, ønsket hun en mulighet for å sende sms om det var ord eller uttrykk hun ikke forsto, fordi hun ville så gjerne lære og utvikle seg videre.
Men på grunn av tidligere erfaringer i skolen, syntes hun det var vanskelig å bruke den åpne tilbakemeldingsboksen på bloggen. Den var for avslørende i forhold til omverdenen.
Jeg tenker at vi begge to lærer og reflekterer noe i kjølvannet av hennes tilbakemelding.
Ha en flott søndag!
Hilsen fra Siv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for din refleksjon