Er det kanskje grunn til å sykmelde vårt arbeidsmarked?

Psykisk helse og arbeidsliv

Hva gjør det med et menneske som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet?

Veldig mye av vår identitet i vår vestlige verden er knyttet til det å ha et arbeid.

Når vi blir avskåret fra dette av ulike grunner, enten det er psykiske eller fysiske årsaker til at man faller utenfor arbeidslivet, eller at en bedrift nedbanner, ser vi at dette er en alvorlig utfordring for samfunnet, både på mikro og makroplan.

Jeg har gjennom mange år jobbet med mennesker i nettopp denne situasjonen, og fått dele deres historier om den tap- og identitetsfølelse som oppstår når man ikke lenger er i et fellesskap med kolleger, og hvor det å stå opp hver dag blir en utfordring i seg selv.

Hvordan man sakte men sikkert mister tak i seg selv, og selvfølelse og selvtillit pulveriseres i takt med lengden på sykmeldingen og sykefraværet. Ofte ser vi at dette ender i depresjoner, sosial angst og dessverre også i uførhet for noen.

Jeg har vel sjelden jobbet med noen som ikke har hatt et genuint ønske om å kunne vende tilbake til et sosial og aktivt liv, og å kunne være bidragsyter og ha et lønnet arbeid på en god og vanlig arbeidsplass. Dette gjelder både unge og eldre arbeidstakere.

Når NAV i Aftenpostens søndagsartikkel av 2 oktober 2011 sier at andelen av psykisk syke er relativt stabil, men påpeker en økning i psykiske lidelser relatert til arbeidsmarkedet, er det god grunn til alvorlig bekymring på hvordan håndtere denne situasjonen.

Stress og stressrelaterte sykdommer har faktisk blitt et moderne traume.

Dette relateres til rasjonalisering, effektivisering og ulike ledelsesformer, eller kanskje også mangel på ledelse mange steder.

Jeg husker en episode for mange år siden. Jeg skulle bistå i forhold til en omstilling i en bedrift og det var leid inn både coacher og psykologer for å håndtere de ansattes følelsesmessige reaksjoner på omstillingsprosessen. Men ingen av de ansatte ønsket samtaler med psykologene, fordi de oppfattet seg ikke som syke, men de oppfattet at bedriften var syk. Dette var et tankekors for meg i forhold til det å ta lederskap i situasjonen!

Er det kanskje grunn til å sykmelde vårt arbeidsmarked?